Rasjonering under første og andre verdenskrig

Det var okkupasjonsmyndighetene under de to siste verdenskrigene som satte igang ordningen med rasjoneringskort i Norge. Et rasjoneringskort administrerer ordningen med at hver borger (vanligvis voksne) har mulighet til å kjøpe et visst kvantum av en bestemt vare.

Kritikerne hevder at rasjoneringskort virker mot sin hensikt, da ordningen ikke spiller på lag med dynamikken som tilbud og etterspørsel naturlig skaper i et fritt (uregulert) marked.

Rasjoneringskort fra Kristiansand.

Rasjoneringskort fra Kristiansand.

Økonomiske effekter av rasjonering

Resultatet av rasjonering er gjerne forfordeling, spekulasjon, hamstring — og alltid mangel på de varene som egentlig skal rasjoneres. “Markedspriser” oppstår uansett faste priser og begrensninger på omsetningen ved at omsetningen går under jorden og skjer i det “svarte markedet”. At varene må skaffes illegalt, gjør at prisen går ytterligere opp.

Under krigen satte rasjonering mange i stor gjeld, fordi varene måtte kjøpes til høye priser i det svarte markedet. Dette kunne i visse tilfeller resultere i betalingsproblemer, betalingsanmerkninger og i sjeldne tilfeller konkurs under andre verdenskrig.

Okkupasjonen av Norge i tiden 1940-1945 naturligvis preget av krigen, men også av en rekke nye lover og forordninger som de tyskervennlige okkupasjonsmyndighetene innførte. Disse var i stor grad preget av sterk tro på en stor og aktiv stat, støttet av en omfattende tysk militær tilstedeværelse.

Samfunnsøkonomi i Norge under 2. verdenskrig

Norge fikk ikke spesielt hard medfart under 2. verdenskrig, sammenlignet med andre krigførende europeiske land [kilde: norgeshistorie.no, Universitetet i Oslo]. Litt humoristisk (og kanskje litt respektløst) sier man gjerne at Norge sto igjen med fem hovedflyplasser og et nyoppusset jernbanenett i 1945. Tyskerne bygget også flere bygg i tilknytning til militære installasjoner i Norge under krigen. Noen av byggene hadde en direkte militær funksjon, andre var bygg til rekreasjon og fest.

Statistisk Sentralbyrå har i mange år regnet på hva krigen egentlig kostet Norge. Odd Aukrust (Statistisk Sentralbyrå) var spesielt aktiv i dette prosjektet, og en sentral oppgave i prosjektet var å dokumentere hvilke tap tyskerne hadde påført Norge.