De store linjene
Bakgrunnen for psykologisk krigføring er ideen om å vinne krigen ved å ødelegge motstanderens vilje til å slåss. En skal slå fienden med et minimum av egne materielle og menneskelige tap. |
Denne delen av krigføringen begynner gjerne lenge før de direkte
stridighetene bryter ut. En skal "myke opp" motstanderen med ulike midler. Og
propagandaen varer lenge etter fredsslutningen. Det gjelder å passivisere
fienden for godt, gjøre ham ute av stand til å slå til på
nytt.
Dette er en kontinuerlig prosess, som føres med skiftende metoder og
midler. Resultatene kan ikke måles i direkte og umiddelbare tall, slik
de militære slagene kan det. Ofte oppnås resultatene først
etter mange år, når fienden er tilstrekkelig myket opp og innhøstingen
kan begynne av de mange såkornene som er plantet tidligere.
Begrepet psykologisk krigføring
Selve begrepet psykologisk krigføring er amerikansk. Engelskmennene
snakker gjerne om politisk krigføring. I all slik krigføring
står bruk av symboler sentralt. På samme måte som ved
utviklingen av moderne reklame, er psykologer med og utforme propagandakampanjene.
Det gjelder i begge tilfeller å påvirke og overbevise, skremme og
overtale.
Utviklingen av de moderne massemediene har ført til at propagandaens
metoder har forandret seg, men prinsippene er de samme som for to tusen år
siden.
Propaganda kan føres gjennom alle tilgjengelige medier. Alt fra hviskekampanjer
(effektivt brukt av motstandsbevegelsen i Norge og Goebbels i Tyskland) til
sofistikert bruk av desinformasjon gjennom de elektroniske media. F.eks. var
kopimaskiner så og si helt utilgjengelige for den vanlige mann
i Østblokken i hele etterkrigstiden. Dette fordi makthaverne fryktet
spredningen av uønsket informasjon gjennom kopiering av ikke-godkjente
skrifter på slike maskiner.
Vi tenker gjerne på propaganda som noe som kun brukes i krigstider. Dette fordi det er mye lettere å bli oppmerksom på den i slike tider. I en krigssituasjon vil selvsagt propagandaen bli mye mer tydelig, og virkemidlene gjerne bli sterkere og tydeligere enn i tider hvor krigen kun foregår med psykolgiske og ikke militære våpen.
Primitiv?
Når vi ser på krigstidens framstillinger av fienden, forundrer vi oss over hvor
primitiv denne propagandaen synes for oss. Det er da viktig å huske på de historiske
rammene, selve konteksten.. Under krigen dyrkes stereotypene fram. Tyskerne
blir onde mennesker med brutale ansiktstrekk, japanere er skjevøyde gulinger
som dreper alle på sin vei. Slik sett blir propagandaen svært tidsavhengig.
Plakater og propagandafilmer mister med en gang sin verdi når krigen er over,
og nye holdninger skal innlæres.
På samme måte som bildet av tyskere og japanere straks måtte forandres da andre
verdenskrigen var slutt, er vi for tiden midt inni en prosess der vi lærer at
den tidligere hovedfienden vår i den kalde krigen, russerne, nå er våre venner!
@Jostein Saakvitne
