De store linjene

Propaganda som vitenskap
Propaganda er en viktig del av all krigføring. Propagandaens historie går tilbake i historien så langt vi har kilder for å påvise det. Til alle tider har det vært viktig å svekke fiendens moral, på samme måte som moralen i egne rekker til enhver pris må styrkes!

Men det var under første verdenskrig at den moderne psykologiske krigføring ble utviklet og dyrket fram som ren vitenskap. Sammen med framvoksteren av de moderne massemediene kunne propagandaen rettes inn mot alle i samfunnet, og den fikk stor betydning i de politiske og militære stridighetene som fant sted mellom de europeiske land i første del av vårt århundre.

Desinformasjon og mediepåvirkning
Etter freden i 1945 gikk propagandaen inn i en ny utvikling. Den kalde krigen førte med seg en ny oppblomstring av propaganda. Vi fikk ikke lenger krigstidens hatske og grove propaganda, men andre og mer skjulte former overtok. Desinformasjon og påvirkning av media kom til å bety mye for å overtale opinionen på ulike måter.

Etter slutten av den kalde krigen og jernteppets fall ser vi for eksempel nå mye klarere hvordan opinionen (og politikerne!) i de vestlige land systematisk ble ført bak lyset av etterretningsorganisasjoner og militære når det gjaldt sovjetblokkens påståtte militære overlegenhet og aggressive hensikter.

Den ideologiske kampen mellom øst og vest ble ført med propagandaens våpen i en tid hvor Europa opplevde fred i den militære krigføring. Den kalde krigen var først og fremst en krig med psykologiske våpen.


Bakgrunnen for psykologisk krigføring er ideen om å vinne krigen ved å ødelegge motstanderens vilje til å slåss. En skal slå fienden med et minimum av egne materielle og menneskelige tap.


Denne delen av krigføringen begynner gjerne lenge før de direkte stridighetene bryter ut. En skal "myke opp" motstanderen med ulike midler. Og propagandaen varer lenge etter fredsslutningen. Det gjelder å passivisere fienden for godt, gjøre ham ute av stand til å slå til på nytt.

Dette er en kontinuerlig prosess, som føres med skiftende metoder og midler. Resultatene kan ikke måles i direkte og umiddelbare tall, slik de militære slagene kan det. Ofte oppnås resultatene først etter mange år, når fienden er tilstrekkelig myket opp og innhøstingen kan begynne av de mange såkornene som er plantet tidligere.

Begrepet psykologisk krigføring
Selve begrepet psykologisk krigføring er amerikansk. Engelskmennene snakker gjerne om politisk krigføring. I all slik krigføring står bruk av symboler sentralt. På samme måte som ved utviklingen av moderne reklame, er psykologer med og utforme propagandakampanjene. Det gjelder i begge tilfeller å påvirke og overbevise, skremme og overtale.

Utviklingen av de moderne massemediene har ført til at propagandaens metoder har forandret seg, men prinsippene er de samme som for to tusen år siden.

Propaganda kan føres gjennom alle tilgjengelige medier. Alt fra hviskekampanjer (effektivt brukt av motstandsbevegelsen i Norge og Goebbels i Tyskland) til sofistikert bruk av desinformasjon gjennom de elektroniske media. F.eks. var kopimaskiner så og si helt utilgjengelige for den vanlige mann i Østblokken i hele etterkrigstiden. Dette fordi makthaverne fryktet spredningen av uønsket informasjon gjennom kopiering av ikke-godkjente skrifter på slike maskiner.

Vi tenker gjerne på propaganda som noe som kun brukes i krigstider. Dette fordi det er mye lettere å bli oppmerksom på den i slike tider. I en krigssituasjon vil selvsagt propagandaen bli mye mer tydelig, og virkemidlene gjerne bli sterkere og tydeligere enn i tider hvor krigen kun foregår med psykolgiske og ikke militære våpen.

Primitiv?
Når vi ser på krigstidens framstillinger av fienden, forundrer vi oss over hvor primitiv denne propagandaen synes for oss. Det er da viktig å huske på de historiske rammene, selve konteksten.. Under krigen dyrkes stereotypene fram. Tyskerne blir onde mennesker med brutale ansiktstrekk, japanere er skjevøyde gulinger som dreper alle på sin vei. Slik sett blir propagandaen svært tidsavhengig. Plakater og propagandafilmer mister med en gang sin verdi når krigen er over, og nye holdninger skal innlæres.

På samme måte som bildet av tyskere og japanere straks måtte forandres da andre verdenskrigen var slutt, er vi for tiden midt inni en prosess der vi lærer at den tidligere hovedfienden vår i den kalde krigen, russerne, nå er våre venner!
@Jostein Saakvitne

Første verdenskrig

Andre verdenskrig