Tyskerne har lært
Propagandakrigen ble en videreføring av de prinsippene og den erfaringen en hadde vunnet i den psykologiske krigen fra 1914-18. Men denne gangen var tyskerne forberedt på å kjøre mer aktivt ut enn forrige gang. Et nytt massemedie seilte opp som hovedredskap for propaganda, nemlig radioen!

Nå tok en dessuten mye mer i bruk psykologer som utarbeidet målrettede kampanjer, tilpasset de spesielle kulturelle særegenheter i målgruppen. Propagandaen ble mer målrettet og fin, ikke så grov og primitiv som i første verdenskrigen. Vitenskapelige metoder ble tatt i bruk for å skape den rette propaganda. I mye mindre grad laget en skrekkhistorier om fienden, kanskje med unntak av en del amerikansk propaganda om japanerne.

Den allierte propagandaen
Den allierte propagandaen la stor vekt på å konfrontere Goebbels dyktige propaganda med virkelige fakta fra frontene, for å skape tillit til resten av informasjonen. Denne vektleggingen på fakta og sannhet gjaldt også hjemmefronten. Det engelske propaganda-apparatet førte en knallhard kamp med de militære myndighetene for å få gjennomført dette prinsippet (de militære lederne ville i første del av krigen helst holde skjult for befolkningen hvor ille det egentlig stod til).

Den amerikanske propagandaen hadde helt andre problem. Det var ikke vanskelig å forklare amerikanerne hvorfor de måtte kjempe mot japanerne, siden disse hadde angrepet først. Verre var det å vinne forståelse for hvorfor amerikanerne også måtte kjempe krigen i Europa.

Oppskriften for amerikansk propaganda ble tesen om at USA hadde en moralsk forpliktelse til å kjempe en overlevelseskamp for demokratiet og den amerikanske levemåten, en kamp som ville gjøre USA moralsk og politisk sterk. Ikke minst ble filmindustrien i Hollywood trukket sterkt inn i den psykologiske krigføringen

Hollywoods vei inn i krigen