Übermensch

Tanken om et arisk overmenneske, utgått fra de nordiske folkeslagene, stod sterkt i den nasjonalsosialistiske tankegangen. En så på Europas historie som kampen mellom det gode og det vonde, mellom de høytstående raser og de lavtstående.

Naturen har alltid rett!
Naturen var et sentralt begrep hos nazistene. Mennesket måtte kjenne til naturens lover og ikke kjempe imot dem. En satte også opp en slags sosialdarwinisme som skulle gjelde for menneskenes samfunn.

Naturen hadde sin egen jernharde logikk, og hvis en satte seg opp mot den, gikk en rett mot undergangen. Dette gjaldt også for menneskegrupper, for raser og folkeslag. Menneskene hadde sin forankring i naturen, de var bosatt på hver sine områder og var preget av de omgivelsene de var utgått fra. Derfor ville det være store forskjeller på de ulike folkeslagene, rasene.

Det var mulig å rangere de ulike rasene etter kvaliteter og egenskaper. Men enkelte raser stod utenfor, nemlig de som ikke hadde noe fast bosted, men "alltid" hadde flakket rundt fra sted til sted uten å slå seg ned. Dette gjaldt f.eks. jøder og sigøynere!

Siden jødene ikke hadde hatt noe fast bosted, hadde de heller ikke noe sunt forhold til naturen. De hadde derfor i mange år ført an i kampen mot naturen, for at de andre rasene skulle bli like rotløse og internasjonale som dem selv. Dette ville i så fall bety undergang og utslettelse for de andre rasene.

Forsvarskamp mot jødene!
Kampen mot jødene ville derfor være en forsvarskamp for egen eksistens, en kamp på liv og død for å overleve! Det er på denne ideologiske bakgrunn vi må se Hitler-Tysklands store anstrengelser for å kvitte seg med "jødeproblemet".

Nazistenes raselære var ett av de store skillene til den italienske fascismen. I fascismen finner en ikke noen tilsvarende dyrking av rasen.

Noen av forbildene til raselæren finner vi i diverse skrifter som tidligere var utkommet i Tyskland og Europa ellers. Men nazistene hadde også sine egne ideologer på dette området. Alfred Rosenberg var den offisielle raseideologen, men hadde en heller svak posisjon i partiet. Hans Günther, populært kalt Rassengünther, var en av de betydligste raseforkjemperne. Hans bøker om den nordiske rasen nådde millionopplag. Günther hadde gode kontakter i Norge, og fikk også et visst nedslagsfelt her i landet for sine tanker.

Raselæren hadde sin egen estetikk. De indre egenskapene hos de ulike rasene ga seg utslag i utseendet, som fungerte som signal om hvilke verdier hvert menneske hadde.

Mange av raseideologene så det europeiske menneskets historie som en evig kamp mellom to poler; det gode og det vonde livsprinsippet, de som kjempet med og de som kjempet mot naturprinsippene. Disse polene manifisterte seg i kampen mellom det blonde ariske menneske og det mørke semittiske (jødiske).

En satte opp skjema og tabeller for inndeling av mennesker innenfor rasene, og hvordan en kunne måle seg fram til korrekt raseinndeling.

Forakt for det svake!
Dyrkingen av de sterke måtte nødvendigvis medføre en forakt overfor de svake. Dette ble overført på såvel enkeltmennesker som på menneskeraser. Hvis rasenes kamp for å overleve fordret en innbyrdes kamp, var de svake og syke bare egnet til å være en klamp om foten, og burde ikke få fortsette å forplante seg. Samtidig ga en uttrykk for den ekkelhet en følte overfor de som lå for langt fra disse idealene.

Dette fikk store konsekvenser for mentalt og fysisk tilbakestående grupper i Tyskland.

Hitler kom stadig tilbake til at han ville skape en ny mennesketype. Dette ønsket han å gjøre ved å utrydde de deformede, heslige mennesker og raser, og dyrke fram de vakre, ariske typene. På samme måte som han ville dyrke fram en ny vakker kunst, ville han få nye vakre mennesker som arvtagere til det 3.rike.


Bladet Ragnarok: en norsk variant (WWW)

The Racial Theories of the Nazis (WWW)

"Sveklinger bør ikke ha barn" (WWW)

Eugenics and Racial Mass Murder (WWW)

Darwinism and the Nazi Race Holocaust (WWW)

Antisemitic Propaganda (WWW)

"Rassenpolitik" (WWW)