3.rikes propaganda rettet mot utlandet

Hitler og Goebbels manglende kunnskaper om utenlandske forhold ødela fullstendig for de tyske propagandaframstøtene i utlandet. Flere antjødiske kampanjer forfeilet sin virkning og skapte i stedet sympati for jødene.

Tyskland og utlandet
Inntil krigsutbruddet i 1939 hadde Goebbels behandlet England og Frankrike forholdsvis skånsomt i propagandaen. Vestmaktene ble omtalt som dekadente og jødeinfisert, men ellers ønsket ikke Hitler å provosere folkeopinionen i disse landene med ytterliggående propagandafremstøt.

Både under olympiaden i 1936 og de siste årene før krigen hadde Tyskland behandlet utenlandske gjester med stor oppmerksomhet for å vinne forståelse og støtte for det nye Tyskland.

Krigsutbruddet i 1939 skapte en helt annen situasjon. Propagandaen ble satt inn mot fienden, og Hitler beordret at en skulle forsøke å så splid mellom det engelske folk og dets ledere. Radioendinger rettet mot England fortalte om hvordan det engelske aristokratiet fortsatte sitt pengesløsende fornøyelsesliv mens de engelske soldatene måtte kjempe for denne dekadente overklassen. "Lord Haw-Haw" var en engelsk aristokrat som hadde gått i tysk tjeneste, og som nå holdt sine faste propagandasendinger via radio uten å bli tatt særlig alvor av engelskmennene.

Videre forsøkte en å drive kiler i samarbeidet mellom England og Frankrike. Gjennom tyske radiosendere ble de franske soldatene som lå vakt ved frontlinjen, fortalt at engelskmennene var rede til å kjempe for dem til "til siste franskmann!" Tyske fly slapp ned flygeblad over stillingene, med beskrivelse av hvordan de engelske soldatene tok for seg av de franske kvinnene mens mennene lå ved fronten.

Dette var en del av den propagandakrigen som utspant seg høsten og vinteren 1939/40, "skyggekrigen", før fiendtlighetene brøt løs for alvor i april/mai.

Manglet kunnskap og teft
Den groveste tabben til Goebbels og Hitler i deres propagandafremstøt mot utenverden, var at de manglet kunnskap om andre land og deres kultur. De trodde at de bare kunne gjenta den samme propaganda som ble brukt innenlands i Tyskland, og derved oppnå de samme effektene som her.

Verken Hitler eller Goebbels hadde reist særlig utover Tysklands grenser, og de manglet den psykologiske teft og kunnskap som skal til for å tilpasse budskapet til den enkelte kultur og tradisjoner. Særlig gjaldt dette den antijødiske propagandaen, som fullstendig forfeilet sin virkning når den var rettet mot samfunn som ikke hadde de samme antijødiske tradisjoner som det tyske.

Tyske filmer i ambassadene
En viste tyske propagandafilmer i de tyske ambassadene rundt omkring i verden, med innbudte representanter for myndigheter, næringsliv og kulturpersonligheter i de enkelte land. Målet var å demonstrere effektiviteten av den tyske krigsmaskinen.

Noen få dager før invasjonen i Norge, hadde den tyske ambassaden i Oslo nettopp vist Feuertaufe (Ilddåp) for et utvalg av norske fremtredende kvinner og menn. Filmen handller om den tyske invasjonen i Poland og hvor fånyttes det var for polakkene å forsvare seg mot den tyske krigsmaskinen..!

Situasjonen i USA
Roosevelt hadde en krevende oppgave foran seg, når han skulle få den amerikanske opinionen bak seg. Derimot var det et lett spill å sette den tyske propagandaen ut av spill. Goebbels forstod aldri at han ikke kunne bruke den samme taktikken på det amerikanske marked som han med stort hell brukte i Europa.

Tyskland kunne ikke vinne amerikanerne for sin sak, såpass forstod Goebbels. Men han ødela for seg selv ved å kjøre store antijødiske kampanjer i den tro at amerikanerne ville frykte den tyske krigsmaskinen på samme måte som de mindre europeiske landene. Amerikanerne ble ikke imponert av seirene i vest, og de potensielle tyskvennlige vendte seg heller vekk i avsky ved skrekkrapportene om de intensiverte jødeforfølgelsene i Tyskland fra 1938 av (Krystallnatten).

Berlinolympiaden 1936 som propagandashow! (WWW)