Bøker og litteratur
i 3.riket

Bøkene brenner i det 3.rike! Studentene kaster "smusslitteratur" på bålet til Hitlers ære! Men hvilken litteratur er dette, og hva er ariske bøker?

Hitler lite interessert i bøker
Hitler var ikke så opptatt av litteraturen. Han så ikke på bøker som noen hovedsak for propagandaen, det var andre medier som han først og fremst ville bruke til sine formål.

Mange av de mest kjente tyske forfatternavnene flyktet fra landet i tiden etter at nazistene kom til makten. Forfattere som Berthold Brecht, Thomas Zweig, Erich Maria Remarque og Thomas Mann slo seg ned i andre land og fortsatte sin forfattergjerning derfra.

Hva skriver naziforfatterne om?
Yndlingstema for de nazistiske forfatterne var historiske romaner, gjerne hentet fra den heroiske tyske fortid; middelalderens Tyskland eller Prøyssens marsj mot makten på 1800-tallet.

Ellers handlet mange av romanene om krigen 1914-18 og Frikorpstiden like etter, med skildring av frontopplevelsene som noe positivt. Forfatterne svermet for en egen krigsromantikk og var fascinert av kampens ytre rammer. Mennesket gjennomgår en forvandling under kampens hete og blir til noe større. Egen individualitet forsvinner og en går opp i fellsskapets høyere form, en gjennomlever "det rensende stålbad"

De såkalte Heimat-romanene (heimstad-diktning) og biografier over store tyskere var meget populære (den norske forfatter Trygve Gulbrandsen med sine Bakom synger skogene bøker ble meget lest i Tyskland!)

Bøkene brenner
10 mai 1933 var dagen for det store bokbålet. Her brente SA-folk og studenter alle bøker som var skadelige for den tyske folkesjel. Såvel romaner som fagbøker (Freud, Marx)), mest jøder og andre "dekadente" forfattere, ble flammenes rov.

Brenningen var symbolsk, det nye Tyskland skulle renskes for all gammel, degenerert litteratur og den nye tid stige fram av bålet, som fugl Fønix fra asken.

Hitler burns books (WWW)