Avisene i det 3.rike

Det var viktig for Hitler å vinne massene for sitt syn på alle områder i samfunnslivet. For å oppnå dette innen kultur og massemedia, satte han sin rikspropagandasjef Goebbels til å overvåke nazifiseringen av kulturlivet etter maktovertagelsen i 1933.

Goebbels hadde rik erfaring med propagandaens virkning på folkemassene fra den virksomheten han hadde hatt ansvar for inntil 1933, nemlig Hitlers kamp for å vinne makten i Tyskland.

Den rette lære
Både Hitler og Goebbels var skjønt enig om at store propagandafremstøt måtte settes inn for å "omvende" folket og samfunnet fra det tidligere "jødifiserte" kultursynet. Folk skulle omvendes til en rettroende nasjonalsosialistisk oppfatning om rase og kultur som sammenhengende og nødvendige faktorer i kulturlivet.

Overtagelsen av massemedia i Tyskland etter 1933 skjedde relativt raskt og smertefritt. Partiet kunne plassere sine folk i topp-posisjonene og deretter sette i gang nazifiseringen i presse, film og kringkasting.

Nazifiseringen begynner
I alle landets aviser ble sjefredaktøren direkte underlagt og holdt ansvarlig overfor propagandaministeriet. Hver dag fikk redaksjonen tilsendt instruksjoner fra sentralt hold om hvordan en skulle forholde seg til aktuelle saker og personer i tiden. Dette gjaldt spesielt mer kontroversielle emner, og skulle sikre at de tyske avisene stod for det samme offisielle partisynet og ikke inneholdt ting som kunne tolkes som antinazistisk.

Instruksjonene var strengt hemmelige og skulle brennes etter bruk! Dette skjedde delvis fordi instruksjonene inneholdt ubehaglige fakta som ikke måtte komme ut til vanlige mennesker.

Styringen var så sterk at selv de mer partitro journalister og redaktører følte seg ille berørt og ute av stand til å drive noen form for selvstendig journalistikk. Styringen gikk ned til den minste detalj om hva som skulle/ikke skulle skrives, og hvordan sakene måtte framstilles.

Ved siden av avisene rendyrket Goebbels andre instrumenter for nazifiseringen av samfunnet. Han satte i gang organiserte hviskekampanjer, spredning av rykter m.m., men de viktigste redskapene hans var de "nye" mediene radio og film!

Nazifiseringens virkninger
Riktignok fikk den nazifiserte kulturen aldri noen større selvstendig framgang i Tyskland, noe som sikkert i stor grad skyldes at krigen kom så raskt etter maktovertagelsen. Det er selvsagt vanskelig å spå hvordan situasjonen hadde blitt med en ensrettet propaganda som hadde virket i fredstid over flere år, og hvordan denne eventuelt kunne ha maktet å demme opp for innflytelse over landegrensene via de nye elektroniske media.

Vi kan antagelig se en delvis parallell med situasjonen i de østeuropeiske land etter krigen. Et alternativt Europa (Neuropa) (en interessant versjon av dette kan du lese om i Richard Harris bok Fedreland, 1992, som beskriver et Europa i 1960-årene hvor Hitler har vunnet krigen!)

De partitro avisene
Redaksjonen i de vanlige dagsavisene kunne ha følelsen av at stoffet omtrent ble skrevet for dem på sentralt hold i Berlin. Men det var noen aviser som stod på egne bein. Der Stürmer var en av dem, en svært antisemittisk avis som førte an i kampanjene mot "jødifiseringen" i Tyskland.

Völkischer Beobachter var en annen. Dette var selve hovedorganet for NSDAP, nazipartiet. I 1942 nådde den som første tyske avis over millionen i opplag. En kan godt se på det som forløperen for de verste av vår tids tabloidaviser! Innhold og form var etter Goebbels oppskrift for god propaganda; enkle setninger og enkle "sannheter" som ble hamret inn i folk gang på gang.

Avisen var obligatorisk lesning for alle partimedlemmer, og for alle som ville holde seg orientert om hvilken vei partiet gikk eller hvor vindene blåste for øyeblikket. Hitler selv uttalte at han egentlig så på avisen som enn vits...

Da Hitler kom til makten, fantes det vel 4500 aviser i Tyskland, med forskjellig tilknytning til partier og interesseorganisasjoner. Seks år seinere var det bare 1000 aviser tilbake, og alle fulgte partilinjen.