Arkitektur er den fysiske manifestasjon av et livssyn som strever etter å lage seg evige monumenter. Tusenårsriket krevde granitt og proporsjoner som stod til ideologien...

Det tredje rike ønsket å manifestere sin tusenårsdrøm gjennom å anlegge monumentale bygninger, plasser og monument, som skulle bli stående i hundrevis av år.

Over alt i Hitlers rike reiste det seg byggverk i pakt med de nye idealene. Stilen var preget både av klassiske idealer og av den rådende art deco og funksjonalismen, men fikk sin egen målestokk.

Planer ble laget for nye gigantiske byggverk som skulle reise seg både i Riket og overalt i det nye tyskdominerte Europa. Bygningene framhever det monumentale, de skal styrke folk i troen men samtidig "slå folk til jorda", gjøre oppmerksom på hvor lite det enkelte mennesket er.

Bygningsverkene skulle stå for germansk styrke og ånd, og være uttrykk for arisk skaperkraft på sitt beste. Monumentene ble en slags ideologi i stein. Granittbygningene skulle tale sitt eget språk, være håndfaste vitner på kraften i folket. En foretrakk stein framfor tre, betong og andre mer forgjengelige materialevalg. Werner Rittich, en viktig nazi-ideolog på arkitekturens område, omtalte partibygningene i München som "et symbol i stein på nasjonalsosialismens filosofi, dens storhet, kamp for makt og endelige seier". Speers stadion i Nürnberg så han som et "symbol på storhet, styrke og det viktige i partiets prinsipper".

Sjefsarkitekt Albert Speer ledet dette arbeidet, og i de planene som er bevart for ettertiden, kan vi studere hvordan arkitektene og ideologene tenkte seg utformingen av nasjonalsosialismen i stein.Krigen satte en stopper for mesteparten av disse planene, men Hitler ofret under hele krigen mye av sin dyrebare tid på å studere Speers planer og aktivt delta i utformingen av dem.

En lignende stil finner vi i Stalins byggverk fra førti- og femtitallet.

Totalitær kunst: Stalin og Hitlers kunst (WWW)

En sammenligning mellom Hitler og Stalins monumenter

Noen eksempler (WWW)