Det 3.rike: en gal manns drøm?

Var Hitler gal eller bare spilte han et stort skuespill? Kan vi forklare nazismen ut fra psykoanalysen og sosiohistoriske forklaringsmodeller?

I mange år har diskusjonen gått høyt om Hitler var gal eller ikke. Allerede i samtiden var det mange som mente at den tyske føreren viste mange personlighetstrekk som tydet på en eller annen form for galskap (deriblant den norske psykiateren Johan Scharffenberg).

Kan vi nå, mer enn femti år etter hans død, endelig fastslå at Adolf Hitler var gal, og at det var denne galskapen hans som førte Tyskland og Europa ut i den ødeleggende krigen 1939 - 45?

Ble hele det 3.rike bygd opp og regissert som en gal manns verk? Kan vi betrakte de ulike sidene ved Hitlertyskland som utslag av galskap og vanvidd?

Det er fristende å tenke slik, men samtidig fritar det mange for ansvar og medvirkning. Mange synes det vil være lettvint å forklare hele utviklingen slik. På denne måten blir det 3.rike produktet av en enestående prosess, en enmanns verk som aldri vil kunne gjenta seg.

Saken er komplisert, og det er fremdeles mye vi ikke vet nok om når det gjelder å bedømme disse forholdene riktig.

Hvordan forklare nazismens framvekst og suggestive virkning ut fra psykologiske teorier?
Den tyske legen Wilhelm Reich* prøvde i sitt verk Nazismens massepsykologi (1933) å gi en forklaring på nazismens framvekst og maktovertagelse ut fra sitt arbeid med psykoanalysen. Han tok utgangspunkt i sosiale og massepsykologiske fenomener. Den sosiale bakgrunnen var i følge ham det spesielt autoritære tyske oppdragelsessystemet og trusselen den tyske familien opplevde etter første verdenskrig i form av massearbeidsløshet og sosiale omveltninger. Reich var både jøde og aktiv kommunist,og flyktet ganske tidlig fra Tyskland i tredveårene

Disse familieforholdene skaper en egen karakter og mentalitet som kjennetegnes ved trang til både opprør og underkastelse. Opprøret og aggresjonen kunne nazismen sette inn mot jøder og andre "mindreverdige", mens trangen til innordning og lydighet ble kanalisert mot Føreren og partiet.

Slik Reich så det, var denne patriakalske småborgerfamilien sterkt seksual undertrykkende, mens den samtidig dyrket en opphøyet morsfigur. Dette ga seg utslag i en sterk lengsel etter "noe/noen" å elske og gi sin hengivenhet, sin fulle kjærlighet til. Konsekvensene ble en overdreven dyrking av folk og fedreland, rase og egen kultur.

Hitlers egen sosiale og personlige bakgrunn som forklaring
En psykoanalytisk forklaringsmodell vil peke på Hitlers oppvektsvilkår. Han hadde en alkoholisert, brutal far og en overbeskyttende mor. Mange vanskeligheter på skolen og i miljøet førte til ytterligere forstyrrelser i hans karakter. Disse traumatiske opplevelsene fra barndommen medvirket slik forklart sterkt til at han ville forsøke å "ta igjen" og kompensere senere i livet.

I ungdomstiden videreutviklet han en splittet personlighet mellom hat og kjærlighet. Hatet hans rettet seg tidlig mot jødene i nærmiljøet i Wien og jødedommen generelt, mens kjærligheten ble projisert over mot moderlandet Tyskland og den germanske rasen. Han lengtet etter å få hevn for de fornedrelsene han hadde gjennomgått

Dette var en bakgrunn han delte med mange andre tyskere av samme generasjon, uten at det for disse fikk så skjebnesvangre utslag. Men i tillegg var Hitler besatt av tanken om at han var spesielt utvalgt som en profet til å redde sitt land. Han hadde fått et kall som han hensynsløst måtte gjennomføre, og gjennom hele livet henviste han til Forsynet som holdt sin hånd over ham og hans skjebne. Nazismens ideologi var svært opptatt av begrepet skjebne, at ting var skjebnebestemt

Han hadde også en helt egen makt over de menneskene han møtte. På tomannshånd kunne han sjarmere de aller fleste. Han hadde et eget stirrende, nesten hypnotiserende blikk. I større forsamlinger oppstod det et helt særegen kontakt mellom ham og massene. Beskrivelsene fra massemøtene peker på hvordan han "følte seg fram" til stemningene og kunne spille på disse emonsjonene. Gjennom denne gjensidige kontakten arbeidet han seg opp til ekstatiske høyder, der et høyt stemmeleie og innlagte kunstpauser brakte folk til en voldsom begeistring. Hans teatralske fakter og innstuderte bevegelser var virkemidler som ble øvd inn systematisk.

Under de store folketalene hadde Goebbels propaganda på forhånd bearbeidet folket, slik at folkemassene var spent til bristepunktet. Forventningene var store, og klimaks utløst under Hitlers talte.

I dagens dokumentarklipp får vi bare et svakt inntrykk av hvordan han virket. Det kan tvertimot nesten virke komisk og uforståelig på oss at denne mannen hadde slik makt over massene. Vi oppfatter ham som en hysterisk person med teatralske fakter, når vi ser bildene fra den gang. Stemingen på møtene var viktig, regien spilte stor rolle med flagg, trommer, musikk og lys.

A Psychological Analysis of Adolph Hitler His life and Legend (WWW)
Hemmelige amerikanske etterretningsrapporter skrevet under krigen

The Enigma of Hitler (WWW)
En som stod Hitler nær beskriver ham

Adolf Hitler als Heilsbringer (WWW)
Der Mythos des mächtigen, dunklen Bruders

Inhuman Hitler (WWW)

Hitler's secret diaries (WWW)

Hitler - Nazi Holocaust Galleries (WWW)

The psychology and development of Adolph Hitler Schicklgruber (WWW)