Blut und Boden
Deler av nazismens ideologi var sprunget ut fra en protestholdning mot industrisamfunnets teknologiske menneskesyn. En ville søke tilbake til røttene, til "Blut und Boden" ("Blod og jord"), til tiden før industrisamfunnet og oppløsningen av det gamle patriakalske samfunn

Dette var en protest mot et rasjonelt menneskesyn som så på mennesket som et ensidig produkt av miljøet. En satte opp drifter og følelser som mer viktig og sentralt enn rasjonalitet og fornuft.

Forbildet var det gamle bondesamfunnet, hvor ætten stod i sentrum, og hvor mennesket virket i samspill med naturen og hadde et harmonisk forhold til seg selv og sine drifter.

Denne noe svermeriske holdningen stod i sterk kontrast til mer teknologisk orienterte nazi-ideologer, som hyllet det moderne framskrittet, fabrikkene og motorveiene.

Teknologene overtar mer
De første årene etter maktovertagelsen stod Blut und Boden holdningen sterkt under markeringen av f.eks. partidagene i Nürnberg. Men etter hvert som Tyskland bygget seg opp industrielt, ble de offisielle idealene mer skjøvet over mot en teknologisk lovprising av det nye Tysklands makt og styrke gjennom gjenreising av industri og skipsfart, våpenteknologi og mekaniske framskritt.

Men Blut und Boden tenkningen forlot aldri helt det offisielle bildet. Det oppsto en integrering mellom teknologi og romantisk natursyn; de nye motorveiene som nå krysset det stortyske riket ble f.eks.forsøkt bygget inn i naturen, med en linjeføring som fulgte landskapets egne linjer.

En kan til en viss grad snakke om et økologisk syn på det menneskeskaptes plass i naturen. Men begrunnelsen var en helt annen enn dagens økologiske syn!

En ny teknologisk estetikk
Den nye teknologien fikk en egen estetikk, en forsøkte å innpasse den nye maskinromantikken til nye estetiske normer om hva som var vakkert og prisverdig for de nye menneskene i det 3.rike. I en slags syntese mellom kunst og teknikk framstilte en de rykende fabrikkpipene på fedrelandets jord som sterke kraftsymbol på det nye Tysklands styrke og makt. Fabrikkarbeiderne ble de nye adelsbøndene som virket for das Vaterland.

Teknikken ble gitt en egen skjønnhet og estetikk som bl.a. ga seg uttrykk i funksjonalismen, en stilretning som tidligere ble skarpt kritisert av nazi-ideologene. Denne stilen dominerte ikke minst de monumentale og gigantiske planene som ble laget for byggverk og arkitektur i de tyske byene.

Dette kunstsynet har mange likhetstrekk med det synet som på samme tid gjorde seg gjeldende i Stalins Sovjet, og en snakker gjerne om et felles totalitært kunstsyn

Fascist Ecology: The "Green Wing" of the Nazi Party and its Historical Antecedents (WWW)